Cordóba

Cordóba

En av Europas mest historiske og hyggeligste byer.

Dette er en artikkel om reisen til Córdoba som Tine og jeg gjorde i septembver 2015. Reisen ga inspirasjon til å lære mer om Spanias historie noe som artikkelen også handler om. Dette er det første utkastet og jeg kommer helt sikkert il å bearbeide og endre når alle inntrykkene har satt seg og bearbeidet i hodet.

Córdoba

Alle byer med respekt for seg selv har en «gamleby» og Cordoba har en som er en av de største i Europa og kanskje en av de eldste. Og her finner du de historiske sporene, severdighetene og arkitekturen fra flere tusen år tilbake i tid. Og kanskje er nettopp Cordoba den mest historiske av alle byer i hele Europa. Her finnes så å si alt alt av historie, - fra romertiden, visigotisk tid, maurisk tid og fra den kristne gjenerobringen av Al Ándalus. Dessuten en tydelig jødisk påvirkning og arkitektur fra middelalderen. Cordobas gamleby ble i 1984 oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Et hostorisk tilbakeblikk

Det er ikke mulig å beskrive alt dette i en kort bloggartikkel og det er heller ikke mulig å få et komplett bilde av denne spennende byen i løpet av et besøk på 3 dager. Derfor må man gjøre et utvalg og heller komme tilbake og fortsette «utgravingen» der man ikke rakk å komme til. Men jeg skal likevel gjøre et forsiktig forsøk på historisk tilbakeblikk med stor fare for å forfalske historien. For uten det historiske bakteppet er det vanskelig å beskrive og forstå det man har sett.

Den opprinnelige befolkningen på den Iberiske halvøya bestod stort sett av baskere samt av keltere fra Sentral-Europa som kom over Pyreneene, men noen kelt-iberiansk sentralmakt var det knapt, mens baskerne var mer som en enhet selv om deres egentlige opprinnelse er ukjent den dag i dag. Baskerne holdt seg til i nordvest og kelterne på resten av den iberiske halvøy. De sjønære områdene rundt Middelhavet ble kolonisert av Fønikerne. Og mer enn gjennom tusen år fra ca 1500 f.kr var områdene rundt Middelhavet dominert av Fønikerne med sitt maktsentrum i Libanon og Nord-Afrika. Med Fønikerne kom alfabetet og et skriftspråk som er opprinnelsen til latin. Fønikerne ga også den iberiske halvøya et navn; i-span-ya. Senere overtok romerne navnet og kalte landet Hispania, forløperen for dagens España. Fønikia forsvant som rike da det ble erobret av Assyria og senere av Babylon. Det som ble igjen som fønikisk var bystaten Karthago som skulle vokse seg til en stormakt selv om det skulle ta tid.

Mens fønikerne ga landet et navn, brygget kelterne sitt eget øl som ga navnet til det spanske; cerveza.

Gresk handel avløst av Karthagos inntog

Etter Fønikias fall og før Karthagos vekst og inntog på scenen ble det et maktvakum som gjorde at grekerne etablerte seg som handelsfolk på den iberiske middelhavskysten mer som en militær- eller kolonimakt. Og grekerne innførte to nyvinninger som har fått enorm betydning for spansk økonomi i mer enn to tusen år; vindyrking og dyrking av olivenolje. Men de greske båndene til den iberiske halvøy ble brått kuttet etter at bystaten Karthago beseiret grekerne ved et sjøslag ved Korsika i år 535 f.kr. Den fønikiske dominansen var altså brått tilbake.

Romerriket overtar

Og så kom romerne med seieren over Karthago gjennom de 3 puniske krigene og den fullstendige romerske seieren og utslettelsen av Karthago i år 146 f.kr. Den fønikiske dominansen var borte for godt. Men det skulle enda gå et par hundre år før romerne kunne briske seg som koloniherrer over Hispania, og de greidde da heller aldri å få full kontroll over Baskerland. Kelt-iberianerne og de andre innfødte på innlandet gjorde voldsom motstand så det var ikke bare å komme her og komme her selv om det havnære områdene ble raskt kolonisert. Først i år 38 f.kr greide den romerske kolonimakten og få nesten full kontroll over den iberiske halvøy så nær som deler av Baskerland, og Hispania ble offisielt en provins i det romerske imperiet.

Romeren var utrolige arkitekter og antikkens byggmestre. Over hele Hispania ble det bygget svære anlegg, offentlige bad, teatre og vanningsanlegg – såkalte akvedukter som det finnes mange rester av den dag i dag. Jordbruket blomstret med vin, hvete og olivenolje som kunne forsyne hele det mektige Romerriket. Og det ble bygget 90 000 km vei med et ukjent antall broer. En inspirasjon til norske veibyggere?

Kristendommen

Kristendommens innføring og utbredelse på den iberiske halvøy er knyttet til en myte om en av Jesu 12 disipler, Jakob den eldre, - eller som han kalles på spansk Santiago Apostolus. Han kom til den iberiske halvøy og misjonerte her i 7 år før han reiste tilbake Det hellige land hvor han ble arrestert, torturert og henrettet. Santiago (Jakob) er en monumental begivenhet i spansk historie og selv om det skulle ta mer enn 200 år før hele Spania var kristnet så ble kristendommen den dominerende religionen over det meste av landet. De romerske herskerne ga etter hvert opp sin motstand mot kristendommen og rundt år 300 e.kr ble kristendommen offisielt tillatt over hele Hispania.

Santiago Apostolus feires fortsatt hvert år den 25. juli. Vi har fått lov til å være med på denne feiringen i vår landsby Benijofar.

Romerrikets fall

Men på dette tidspunktet var teppet allerede i ferd med å falle for romernes historiske nærvær på den iberiske halvøy. På slutten av 300-tallet oppsto det bonde- og slaveopprør samt angrep fra frankiske stammer i nordøst. I år 395 besluttet en døende og svak keiser Theodosius å dele Romerriket i to mellom hans to sønner, i en østlig del og en vestlig del med hovedsteder i henholdsvis Konstantinopel og Roma. Den vestlige delen forvitret og forsvant inn i historien, mens den østlige skulle enda eksistere i 1000 år.

Et nytt maktvakum

På nytt er det et maktvakum i Hispania. Og med det strømmer barbarer og vandaler inn fra nord og inntar halvøya. Men dette skulle bare bli et mellomspill i spansk historie. For omtrent samtidig nådde de seierrike goterne det svekkede Roma og for første gang på hele 800 år kom det fremmede styrker inn i byen. Men erobrerne valgte å spare keiserens liv og inngikk i stedet en allianse som ga goterne frie tøyler til å legge hele sørvestlige Europa under seg. Og dermed inntok vestgoterne (visigoterne) den iberiske halvøy og etablerte hovedstaden i Toledo. Barbarene eller Berberne flyktet over til Nord-Afrika. Så fulgte kriger og konflikter, spesielt med det østromerske riket. Land og øyer ble tapt og gjenerobret. Krig og ufred som gjorde at den vestgotiske dominansen litt etter smuldret og ble svekket. Baskerne i nordvest sto imot også denne gangen og lot seg ikke erobre. Og ellers underkastet ikke Hispanierne seg det visigotiske styre.

Muslimene kommer

Etter mange konflikter og kriger var det en svekket visigotisk hær med kong Roderik som ble overrumplet av 12 000 muslimske soldater ledet av Tariq ibn Zyijad som kom over fra Marokko og gikk i land ved Jabal-Tariq, - Tariks klippe (senere Gibraltar) i år 711. I slaget ved Guadalate ble kong Roderiks hærs utslettet og kongen selv ble sannsynligvis drept. I løpet av noen måneder hadde muslimene kontroll over Hispania og den muslimske seierherren Tariq ibn Zyijad inntok den visigotiske hovedstaden Toledo. Og han kalte landet for Al Andalus. Men igjen, så nær som Baskerland.

Mange tror at Tariqs hær var arabisk, men det er ikke helt korrekt. De fleste av soldatene var berbere, et folkeslag som kom fra og fortsatt lever i dagens Marokko og Algerie. Først senere kom det mange arabiske soldater. Betegnelsen maurere kommer av ordet mauri som var navnet på den stammen de aller første berbersoldatene kom fra.

Det visigotiske regimet var veldig upopulært og særlig blant den forholdsvise store jødiske befolkningen som til da hadde en mange hundre år gammel tilstedeværelse i Hispania. Jødene kalte området for Sefarad og derav har vi betegnelsen De Sefardiske jødene, noe som simpelthen betyr de spanske og de spansktalende Jødene. De ble ofte gjort til syndebukker for visigoternes problemer og ble utsatt for forfølgelse og drap. Så de nye makthaverne var velkomne og ble sett på som befriere både blant iberianerne og jødene.

Starten på Reconquista – de kristnes gjenerobring.

Men ikke alle ville finne seg i det muslimske regimet. En visigotisk adelsmann, Don Peloya, organiserte en opprørsgruppe i fjellene i nordvest. Og bare et drøyt tiår etter muslimenes inntog blir en muslimsk hær på 2000 soldater utslettet i slaget ved Covadonga i år 722 av Don Peloyas opprørshær. Dette er starten på reconquista som er de kristnes gjenerobring av den iberiske halvøy selv om dette skulle ta mer enn 750 år. Først i 1492 faller muslimenes siste skanse Granada i spanske hender.

Córdoba

Så er vi tilbake i Cordoba etter en forenklet historisk reise. Og det var egentlig Córdoba denne artikkelen skulle handle om etter Tines og mitt besøk der i september 2015. Men vi er slettes ikke helt ferdig med historie.

En arabisk prins, Abd al-Rahman I, opprettet i 756 et emirat i den mauriske/muslimske delen av dagens Spania, dvs. det som gikk under navnet al-Andalus og som omfattet langt mer enn dagens Andalucía. Abd al-Rahman I gjorde Córdoba til sitt maktsentrum, og i løpet av de neste 200 årene skulle han og hans dynasti gjøre byen til en av de største, vakreste og rikeste i den islamske verden i Europa. Praktfulle palasser, bad, offentlige plasser og moskeer forbløffet en hel verden.

La Mesquita de Córdoba

Selve juvelen i kronen var La Mesquita de Córdoba, den store moské, som ble påbegynt i slutten av 700-tallet og utvidet flere ganger. La Mesquita ble den viktigste i den muslimske verden etter moskeen i Mekka. Det enorme taket bæres oppe av 1000 søyler i rød og hvit marmor. Buegangene er inspirert av romernes akveduktbuer.

Da byen ble gjenerobret av de kristne på 1200-tallet, innså den nye herskeren hvor enestående moskeen var. Det ble bestemt å la den stå – for det meste som den var. I stedet for å rive den ned, slik det ble gjort i stor skala i denne perioden, ble det først bygget et relativt enkelt kapell inne i moskeen. Senere ble det bygget en katedral – også den midt inne i moskeen, og ferdigstilt i barokk tid.

Taket bæres av 1000 søyler
Klokketårnet på La Mesquite
IMG 3308
IMG 3311
IMG 3318
IMG 3316

Moses ben-Maimon (Maimonides)

Moshe ben Maimon (30. mars 1135—13. desember 1204), hebraisk משֶׁה בֶּן מַיימוֹן Mōšè ben Maymōn, jødearabisk מוסא אבן מימון Mūsa ibn Maymūn, gresk/latin Moses Maimonides), mest kjent som Maimonides, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (mer kjent som Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania, som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.

Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná.

Til tross for korte perioder der kristne og jøder ble undertrykket eller forvist fra Córdoba, levde muslimer, kristne og jøder fredelig sammen her i lange perioder. I løpet av 1200-tallet ble Córdoba erobret av de kristne, og da jødene og muslimene i 1492 ble nektet opphold i Isabella og Ferdinands (Los Reyes Católicos) Spania, var de fleste av dem allerede flyttet fra Córdoba.

1492 er altså et viktig årstall i spansk historie. Det året ble jødene kastet ut av Spania, den siste muslim ble kastet ut av Grana og Columbus oppdaget Amerika.

Den romerske broen

Når du rusler nedover gamlebyen mot katedralen kan du ikke unngå å treffe på den romerkse broen. Den går over elva Guadalquivir og ble bygget av romerne i begynnelsen av det første århundre f.Kr., sannsynligvis for å erstatte en tidligere bro bygget i tre.

Via Augusta var den gamle romerske hovedveien som gikk gjennom hele Hispania og som forbandt Roma og Cadiz. Veien var 1500 km lang via Córdoba og gikk ganske sikkert over denne broen.

I løpet av tidlig islamsk dominans ble broen gjenoppbygget på ruinene av den gamle romerske broen. Ved denne gjenoppbyggingen fikk broen 16 buer, ett mindre enn originalen.

I middelalderen ble det Calahorra Tower og Puerta del Puente bygget ved broens sørlige og nordlige ender, henholdsvis (sistnevnte er nå en rekonstruksjon 16. århundre). Broen ble rekonstruert og utvidet til sin nåværende størrelse. Buene er utført etter maurisk arkitektur som dominerer mye av byens bebyggelse.

I løpet av sin historie er brua restaurert og renovert flere ganger (spesielt i det 10. århundre), og nå er det bare den 14. og 15. buen (regnet fra Puerta del Puente) som er originale.

Dette er bare en testmodul - ikke bry deg om denne

  • Lorem ipsum

    Lorem ipsum

    Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit.

    Les mer

  • Non dignissim

    Non dignissim

    Aliquam in ligula tristique, ullamcorper enim nec, lacinia risus.

    Les mer

  • Suspendisse nisi

    Suspendisse nisi

    Nullam rutrum viverra lacus, vel blandit libero scelerisque tempus.

    Les mer

  • Venenatis arcu

    Venenatis arcu

    Aliquam dapibus urna eget erat sagittis, at dignissim est interdum.
  • Cursus tortor

    Cursus tortor

    Vivamus enim odio, sagittis at leo non, bibendum egestas tellus.
  • Aliquet ipsum

    Aliquet ipsum

    Duis dictum at quam nec placerat. Aenean blandit felis eu aliquam condimentum.
  • Quisque posuere

    Quisque posuere

    Proin luctus interdum posuere. Integer sit amet enim rhoncus, egestas odio eget, cursus justo.
  • Vestibulum ac ante

    Vestibulum ac ante

    Sed quis tortor quis dui venenatis euismod eu quis erat.
  • Quisque bibendum

    Quisque bibendum

    Duis pulvinar enim lobortis eros vulputate, vel feugiat urna viverra.
  • Quisque sem

    Quisque sem

    Pellentesque quis purus sed nibh vulputate sagittis vitae a velit.
  • Proin eleifend

    Proin eleifend

    In dictum, libero et ultrices auctor, justo ipsum fringilla libero, vitae gravida arcu justo vel erat.
  • Donec eget

    Donec eget

    Integer ligula nulla, laoreet a felis ut, viverra varius nibh.
  • Quisque ac

    Quisque ac

    Mauris condimentum turpis ante, eget sollicitudin ante lobortis aliquet.
  • Dui vitae

    Dui vitae

    Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry.
  • Dolor rhoncus

    Dolor rhoncus

    Lorem Ipsum has been the industry's standard dummy text ever since the 1500s
  • Arcu sagittis

    Arcu sagittis

    Contrary to popular belief, Lorem Ipsum is not simply random text.
  • Dollar tegn

    Dollar tegn

    It has roots in a piece of classical Latin literature from 45 BC, making it over 2000 years old.
  • Nisi lectus

    Nisi lectus

    It has roots in a piece of classical Latin literature from 45 BC, making it over 2000 years old.
  • Nec quam

    Nec quam

    It has roots in a piece of classical Latin literature from 45 BC, making it over 2000 years old.
  • Mauris leo

    Mauris leo

    It has roots in a piece of classical Latin literature from 45 BC, making it over 2000 years old.