Williams, New Mexico - Las Vegas, Nevada
Kjæredag 10
6. aug. 2011. Williams, New Mexico - Las Vegas, Nevada
Bildene fra etappen kommer ganske snart. Klikk på bildet nedenfor for å komme til bildealbumet.
Vi dundra inn i Las Vegas på vei fra Williams i lav kveldsol i 46 graders varme. De siste to timene fær Las Vegas var slitsomme mest på grunn av varmen og dernest tett trafikk og mange lyskryss inn til storbyen. Men hele etappen var en fin kjøring, først på legendarisk Route 66 og på slutten Interstate. Las Vegas er en avstikker på routen fordi den historiske går direkte til LA.
Se bildealbumet fra etappen
Den morgenen vi spiste frokost to ganger.
Som vanlig var det motellfrokost 06:00, pakking og på sykkelen litt før 07:00 i Williams med etterfølgende tanking og så ut på veein. Etter en knapp time kommer vi til en plass som heter Seligman og der venter ei dame langs Route 66 på en hvit Harley og et stort norsk flagg. Dama håndhilser alle på flytende norsk og ber oss om å følge henne. Vel fremme hopper hun opp på et bord, ønsker oss velkommen på norsk og forteller at han hun har bodd i USA i 46 av hennes 66 års liv. Etter at Interstaten kom i 1974 døde stedet Seligman som er lokalisert ved Route'n, slik mange og de fleste stedene døde langs den legendariske veien. Vi blir invitert til dagens frokost nummer to. I hennes Cafe blir vi møtt av et countryorkester som spiller legendariske låter i høyt volum, - enn det kl. 08:00 om morgenen.
Hun og hennes familie kjøpte stedet for godt og vel 4 år siden som den gang var bortimot falleferdig med blant annet tak ødelagt av tornado. Men hun er et usedvanlig menneske som det lyser energi og pågangsmot av til tross for hennes 66 år. For tiden holdt hun på med å innrede den nye "salonen" og ønske seg at vi la igjen noe som hun kunne bruke. Impulsiv som jeg er så tenkte jeg at denne dama fortjente det samiske flagget bragt helt den lange veien fra Norge via Chicago til Seligman på routen's nest siste etappe. Så nå henger det et samisk flagg i en bar i Seligman Arizona. Jeg velsignet hennes arbeid og ønsket lykke til. (Karin Elisabeth som bragte flagget til meg fra Steinkjer vil nok tilgi. Skal snakke med henne).
Motellrommene er ellers tilegnet spesielle moriver. Vi besøkte rommet for Harley Davidson, welcome to Norway og rommet tilegnet Marilyn Monroe.
Outman
Foruten de vanlige hvile- og tankestoppene kjørte vil til en utpost som heter Outman, egentlig en avstikker fra routen på ca 40 km hver vei på smale og svingete fjellveie. Her ble vi bedt om å kjøre etter evne og hvite hva vi gjorde. Vi kom oss frem og tilbake alle sammen.
Outman er en gammel gullgraverby og fortsatt utvinnes det faktisk litt gull. Stedet burde ha vært død for lenge siden. Ildsjeler har imidlerid nektet dens død og bevart dens opprinnelse til tross for nye og moderne fremkomstmidler. I tiden med høy gullgraveraktivitet var det viktigste transpormiddelet esler. Og det første vi møter ved ankomst Outman er nettopp esler som rusler rundt blant turistene og tigger mat. Hovedgata er strødd med esellort hele veien, men slik skal det være. Vi spiste en cowboylunsj i Outman. Cowboylunsjen i dag er som oftest hamburger og chips.
Hoover dam.
I Outman forlater vi Route 66 og nå går det på Interstate. Tøff kjøring i forholdsvis høy hastighet, mens varmen blir mer og mer intens. Siste timen mot Hoover er slitsom. Og kan hende er det derfor vi ikke lar oss imponere over damanlegget selvom alt er gedigen konstruksjon.
Las Vegas.
Fra Hoover Dam og inntil Las Vegas er det stort bebeyggelse hele veien med ørten lyskryss, men smtt om senn når vi millionbyen. Vi bor på Strathosphere som er byens høyste bygning og den kan vi se på lang avstand.
Vi håper å kunne fortelle mer om Las Vegas i morgen.
Med vennlig hilsen fra
Tine og Magnar, Las Vegas, Nevada
