Los Angeles, California - målet er nådd
Kjøredag 11 - 440 km
8. aug. 2011. Las Vegas, Nevada, - Los Angeles, California
Klinkk på bildet nedenfor for å komme til bildealbumet fra etappen.
Vi er kommet til Los Angeles, California. Ingen uhell bortsett fra en punktering. Målet er nådd noe som betyr et mål mindre, men det betyr ikke at det er tapt. I dag er det litt for tidlig å komme med en endelig summering. Tine og jeg trenger først en 'debriefing' for å sortere inntrykk og opplevelser. Senere skal vi utfylle bloggen litt mer, sortere bilder og lage bildetekster. Vi har også ca 10 timer film som for det meste er "skutt" av Tine fra baksetet på Harley'en. Fantastisk flott kjørefilm mye av det, pluss annet vi har tatt opp underveis. Men en liten summering vil vi komme med: "Reisen har vært en drøm".
Alle satt på sykkelen presis kl 05:30 i Las Vegas.
Ut av Las Vegas i grålysningen. Artig å kjøre hele "Stripa" i Las Vegas der vi kvelden før gikk i folkehavet. (Vi skal senere lagen en blogg om Las Vegas). En liten nedtur fordi at filmkameraet lå i sykkelkofferten for dette ville blitt en fin film. Temperaturen ved starten var utrolige 30 grader. Vi kjørt ikke inn i soloppgangen, men vi kjørt fra soloppgangen for sola kom opp bak oss et sted. Fint morgenlys der vi kunne følge våre egne lange skygger på veien. Et siste stopp rett utenfor byen for å ta farvel og et fellesbilde under skiltet "Welcome to Las Vegas" til tross for at vi forlot. Og så bar det ut i ørkenen. Med morgensolen kom også vinden som vi har hatt mye av de par tre siste kjøredagene. En ganske kraftig sidevind som til tider er utfordrende på Interstaten (motorveien) der hastigheten er høyere enn på Route66. Idag fikk vi bare en liten bit av routen for Las Vegas er en omvei utenom. Vi kommer inn på routen sånn midtveise, men den er kun kjørbar et lite stykke. Resten går på Interstate.
Etappen Las Vegas - LA er en transportetappe der det er lite å se og oppleve. Vi forlater staten Nevada og dundrer inn i California. Dette er et øde område og for det meste ørken. Her ligger Mojave-ørkenen og dette må være "Stedet Gud glemte". Mojave er nesten like stort som Finnmark og dekker 65 000 kv.km. Det var her amerikanske styrker trente før krigen i Afrika under 2. verdenskrig. Trusselen om å bli sendt tilbake til Mojave var kanskje det som gjorde susen og tyskerne ble slått i Afrika.
Ved et stopp fikk vi se en vannspeiling, - akkurat som om det var en liten innsjø der ute. I motlys med "innsjøen" langt der ute fikk jeg assisiasjoner til "Stor Illas " på Laksefjordvidda, - et berømt multebærområdet.
Calico "Ghost Town"
Foruten de korte pausene for å strekke føttene, blæredrenering og lunsjen i Barstow, hadde vi kun et stopp av en viss varighet i Calico. Dette er en gammel gruveby. I 1875 ble det funnet sølv her og det vokste opp et gruvesamfunn med 1200 innbyggere på det meste. Når sølvet tok slutt, ble byen forlatt og fikk tilnavnet "Ghost Town", - spøkelsesby. På grunn av det tørre klimaet ble veldig mye bevart og nå har ildsjeler restaurert det meste til fordums storhet som en fin turistattrakson.
Bildene våre i dag er for det meste fra Calico, foruten Tine's fine kjørebilder gjennon Mojave.
Målet er nådd - Los Angeles, California
Når vi kommer nedover mot Stillehavet kan vi se "smogen" over Los Amgeles på lang avstand akkurat som en lysebrun tåke. Dette gir tanker om hvor mye en storby forurenser. Dette er bilens hjemland fremfor noen. Heftig kjøring i høy hastighet på Interstaten. Her må man være konsentrert og spesielt følge med de som kommer inn på motorveien fra høyre. Det er gjerne 4 - 6 filer hver vei og den som ferdes her har det travelt. Den aller siste biten tok guiden oss gjennom mindre trafikerte veier slik at vi slapp å trykke på Interstate og i kø inn til LA og gjennom LA sentrum.
Og endelig er vi ved målet: Harley - Davidson, Glendale. Syklene leveres like hele som vi fikk dem i Chicago, dog mer skitne etter 4200 km yvers av et et helt kontinent. Vi klarte det. I lang tid før reisen har Tine ofte trøstet seg selv med at det kanskje kunne være mulig å sitte på med følgebilen hvis det ble for vanskelig. Men Tine har hatt sin plass i passasjersetet hver eneste miles fra Chicago til LA og hun har ikke klaget en eneste gang. Hun har vært med på utfordrende kjøring opp til Sandia Peak og hun har vært med på heftig kjøring på Interstate. Vi har opplevd intens hete og kaldt regn med hagl. Jeg tror jenta har sprengt mange grenser i løpet av turen. Som fører er jeg veldig glad for at hun ble med.
Som en fin avslutning på en utrolig reise skal vi tilbringe et par dager i LA og blant annet gå på Sunset Boulevard, se Hollywood-åsen med det breømte skiltet, besøke Universal Studios med mer. Og kanskje sprette en champagne før vi drar hjem.
Se på bildene fra denne etappen
Med vennlig hilsen
Tine og Magnar, Los Angeles - California.
