Stadig lenger mot vest
Kjøredag 5.
2. august 2011. Santa Rosa - Albuquerque
Se gjerne bildene fra denne etappen.
"It's not the destination. It's the ride"
Skrevet av Tine
I dag har vært en utrolig spennende dag, i alle fall for undertegnede som er en meget fersk og uerfaren passasjer på motorsykkel.
Vi sto opp til en behagelig temperatur for første gang. Det var kjempedeilig å sitte på uten å bli brennhet med det samme. Den første timen om morgenen er alltid best. Opplagt og morgenfrisk, og ikke så varmt. Og så er det spennende å se hva guidene våre , Janne og Mona finner på underveis. De er utrolig dyktige og gjør alt for at vi skal ha det bra.
Første strekning var på interstate, dvs motorvei, og da går det temmelig fort. Men jeg prøvde å glemme det og nøt de utrolig vakre landskapene vi suste forbi. Sandfargete sletter bølget seg så langt øyet kunne se. Bak på sykkelen kan man virkelig nyte synet på en helt annen måte enn fra en bil. Du Er liksom i naturen, samtidig som du beveger deg fort gjennom den. Sant å si så har man ingenting å gjøre ute i den tørre ørkenen, så det er er helt greit å komme seg av sted. Om denne turen er det riktig å si at det er reisen som er målet. Og at naturopplevelser også fascinerer de ekte MC-gutta fra Sverige. Det er litt artig da.
Når syklene skal tankes opp får vi høre at vi skal Sandia Peak 3200 moh. Det er en klar dag og derfra kan vi se hele Albuquerque der nede. Sandia Peak er foruten å være en utsiktpost over byen også et vintersportsted.
Vi setter oss på syklene. Jeg er ganske rolig, men oppdager fort at her blir litt mer heftig det med mange hårnålsvinger 1100 meter opp. Vi er allerede på 2100 meter ved bensinstasjonen. Uæææ, det er bratt og svingete, men Magnar kjører fint og jeg blir med over i svingene som jeg har fått beskjed om. Det er ellers lite jeg kan gjøre der bak. På toppen får vi høre at vi skal samme veg ned. Det er den met fantastiske utsikt der oppe fra. Vi får nesten åndenød av skjønnheten, eller er det kanskje den tynne luften. Flott var de, noe vi aldri vil glemme.
Og så klarte vi fint å komme ned alle svingene i god behold. En grense ble brutt. Det var bra.
Veien gjennom storbyen Albuquerque var rett og slett forferdelig. Røde lys på røde lys og en kaotisk trafikk overalt. Endelig fremme ved hotellet i samlet flott, kunne vi ta det med ro, bade, spise og nyte ferien. Litt av en tur dette.
Magnar vil gjerne kommentere:
Som Tine allerede har sagt er veien opp til Sandia Peak svingete med mange hårnålsvinger. Og endelig ble det litt svingkjøring fra mangel på svinger i milevis gjennom Oklahoma, Texas og New Mexico. Dette ble morsomt og HD'en gjør akkurat det du ber den å gjøre selvom den er stor og tung. Jeg er utrolig stolt av Tine som var med i hver eneste sving. en MC fører merker fort når passasjeren ikke lenger er med. Husk at det er mindre enn et år siden Madamen satt på en motorsykkel for første gang.
