Utskrift

Nok en lang kjøreetappe - 515 km

Skrevet av Magnar. Posted in Reisebloggen

 

Kjøredag 4

31. juli 2011. Stroud, Oklahoma - Amarillio, Texas

Klikk på bildet nedenfor så kommer du til dagens fotoalbum. Denne gangen vil vi vise flotte kjørebilder tatt av Tine i baksetet- Kanskje får dere et lite inntrykk av hvordan det er å sitte på en Harley time etter time. Og kanskje får dere også et inntrykk av hvor flatt det er i Oklahoma og det nordlige Texas

Aner vi litt kjedsomhet? Både ja og nei. Mye var planlagt denne dagen men så er det søndag og mye er stengt. Men kjøreturen er i hvertfall på fine Route66 veier mot Oklahoma City. Byen tar vi fint til tross for mange rødlys gjennom. Herfra gleder vi oss til Clinton med verdens største Route66 museum, men dessverre stengt. (Minner om at vi er bibelbeltet og her skal hviledafgen holdes hellig). Av samme grunn går vi glipp av Elvis Presley's seng på motellet på motsatt side av veien. Sikker på at Elvis vil snu seg i grava hvis han lever så lenge. Derfor er kanskje ikke bildeutvalget veldig stort fra denne etappen. Men vi har noen flotte kjørebilder for å gi et inntrykk hvordan det er kjøre en stor motorsykkel.

Vi tar lunsjen i Clinton før vi setter kursen mot Amarillo i Texas. Og nå skjer det mest spennende på hele etappen. En av våre svensker venner får en punktering. Og nå lærer vi virkelig å sette pris på følgebilen med en reservesykkel ombord i tilhengeren. Det tok et kvarter så hadde vår svenske venn fått en ny sykkel og den punkterte var lastet ombord i hengeren. Turen fortsatt som om ingenting var skjedd. Kan noen andre turangarører gjøre det bedre? Neppe, for vi møtte en vår arrangørs konkurrenter med et følge på 17 sykler, alle norske. Her var det ingen reservesykkel med.

Vi hadde også planlagt et besøk hos Harley & Annabel i småbyen Erick. Janne kinne love at Harley & Annabel definitivt ikke brydde seg om hviledagen. Vel fremme hos dem så kom vi til stengt dør. Annabell var syk. Vel, vel .. ikke noe å gjøre med det.

Vi kjører med sameflagget på sykkelen. En av dagene kom det en Skandinav og lurte på hvilket forhold vi hadde til Aserbadjan siden vi kjørte med det Aserbadjanske flagget. Amerikanerne er også veldig hyggelige.De slår gjerne av en prat på en parkeringsplass og lurer på hvor vi skal og hvor vi kommer fra. En dag jeg sto og klargjorde sykkelen etter lunsjen, stoppet det en eldre amerikansk herre ved siden av meg og spurte meg: "Are you from England?"  "No Sir, I'm from Norway" svarte jeg. "Why do you have the flag of England on your bike? I'm sure you like the Queen, because I do" smilte amerikaneren.

Vår opplevelse av amerikanerne som medtrafikanter i statene før Texas er svært positive. Alle tar hensyn til oss når vi kommer en lang kortesje. Vennlighet og lite stress med å komme seg frem først. Dette endrer seg når vi kommer inn i Texas. Siste del inn til Amarillo gikk på 3 - 4 felts (hver vei) Interstate og dette er faltisk ikke bare behagelig. Her kjøres det fort og her gjelder det å komme først frem. Amerikasnke semitrailere er svære, de kjører fort på Interstate, de flytter mye luft og de kjører alltid fortere enn oss. Selvom Harleyen er stor så er det i en annen målestokk. Man føler seg liten når det kommer en semitrailer på hver side av deg på motorveien.

Den største utfordringen  er varmen. Til tider er det sinnsykt varmt og vår tempmåler fra Biltema viser stort sett bare "Error". Jeg vet ikke hvor mange grader "Error" er, men jeg tror det er veldig varmt. Vi har valgt å beholde våre motorsykkelklær med sikkerhetsutstyret. Det kan være fristende å kjøre mer lettkledd slik mange andre gjør. Det eneste jeg har kastet er hanskene. Det er fantastisk å ha Tine bakpå for vannflaska kommer stadig vekk over skulderen. Ellers vill det ha vært en utfordring å få nok væske i kroppen.

Big Texan Steakhouse i Amarillo har sannsynligvis verdens største biffer. Her kan du bestille en biff på 2,2 kg pluss tilbehør. Klarer du å spisse denne biffen i løpet av en time, så spanderer kokken hele måltidet. For meg ville et sånt måltid vært selvmord, så vi bestilte den minste biffen og det var faktisk mer enn nok mat.

 

Hilsen fra

Tine og Magnar fra Amarillo Texas

Robots also like to read your comments! ...yes, they have feelings too! ;)Et døgn forsinket har jeg lagt ut den bloggen fra den 4. kjøredagen på Route66. Bildene er riktignok ikke på plass men de kommer så snart jeg har formattert disse og laget albumet. | JSocial Comments by PloPixel

Route66 info

Drømmen om Amerika er gjort mulig
i samarbeid med http://www.route66usa.info/