Den tredje kjøredagen
Kjøredag 3.
30. juli 2011. Fra Springfield Missouri til Stroud Oklahoma
Skrevet av Magnar
Se bilder fra den tredje kjøredagen.
Du finner også albumet ved å klikke på linken nedenfor.
.
Som vanlig er det opp kl. 06:00 også i dag og så en enkel frokost. Etter frokost er det bare å forlate rommene. Fantastsik opplegg fra arrangøren. Innsjekk på ved ankomst er gjort på 5 minutter for alle. Utsjekk går like raskt fordi at er bare å legge igjen nøkklekortet på rommet, hive inn bagasjen i følgebilen og hoppe på sykkelen. Alle skal være kjøreklare presis kl. 07:00 og så langt har alle vært eksemplariske.
Dagens etappe er offisielt 410 km, men jeg logget 446 km på speedometeret, - riktignok i miles, men jeg forsøkte å regne det ut til km. Vi starter i Springfield Missouri og litt om senn forlater vi denne staten. Dernest innom 'hjørnet' i Kansas for deretter å dure inn i Oklahoma. Flott kjøreetappe stort sett på gamle 66, bare stedvis innom Interstate44 der "Mother Road" ikke lenger finnes eller er for dårlig til å lede oss frem. Fra frodige Missouri skifter naturen gradvis karakter fra skog og jordbruk til vi nå aner det mer tørre Amerika. Landskapet åpner seg mer og det virker som naturen å lide under mangel på vann. Men for oss som sitter på sykkelen blir det desto mer å se.
Route66 var livsnerven og levebrødet for veldig mange. Etterhvert som Interstate ble bygget forsvant også de som rekte langs veien. Alle valgte å kjøre den nye motorveien og livet langs 66 døde ut. Vi kjører gjennom nedlagte landsbyer og mange nedlagte hus. Gamle bensinstasjoner ligger for vær og vinn. Man skulle tro at alt er fattig her, men sannheten er vel mer at liv og aktivitet ble flyttet til den nye motorveien.
Gary's Gas Station er et sånt merkelig sted som døde. Men senere fant Gary ut noe spesielt. Ikke veldig pretensiøst eller ambisiøst. Han ga simpelthen nytt liv til en nedlagt bnsinstasjon og tar oss vel imot med sine souvenirer og hjertelige varme. Her kan man få kjøpt 66 artikler og annet juggel, men Gary presenterer alt dette på en sånn sjarmerende måte at man bare må kjøpe. Prsien på t-skjorta eller Route66 skiltet står riktignok påskrevet, men Gary kaller ikke dette for en handel, men derimot en donasjon. Ingen kassapparat. Pengene legges i en treboks som henger på veggen utenfor og ingen kontrollere hva du betaler. Gary stoler på folk og påstår at han aldri er blitt snytt for en cent. Selvfølgelig måtte vi handle både t-skjorter og souvinrer. Det finnes da fortsatt håp for livet langs 66.
Et annet pussig sted er Bernie's bar. Ingen vet hvem Bernie er, men det er ikke så nøye påstår eieren som heter Archie. Hvor kundene hans kommer fra vet vi ikke for det finnes ikke et hus på mils avstand og er det hus så er det uten beboere. Vi mistenker Archie for å ha "bestilt" sine gjester i anledning vårt besøk for baren var full av folk kl. 08:00 om morgenen da vi passerte stedet.
Tine vil si noen ord:
Noen steder langs veien har folk hengt opp skilt med ordtak, som f. eks "It takes more than one battle to win" og "If you don't judge you will not be judged." Og i mange av de små byene som virker delvis nedlagte, finnes flotte store veggmalerier.
Fra baksetet kan jeg si følgende i dag: Ja, jeg har en fantastisk sjåfør. Ja, det er flott å se landskapet fra en Harley. Ja, det er varmt. Ja, det er skummelt. Ja, det er veldig artig!
Magnar fortsetter:
Så dundrer vi inn i det Syd-Østre hjørnet av Kansas. Vi kjører gjennom Joplin der store deler av byen ble totalt ødelagt av tornadoen tidligere i sommer. Men i respekt for disse menneskene ville vi ikke inn i området som var ødelagt. vi passerte på behørig avstand på et par kvartaler. Og hvorfor skulle vi inn der?
Derimot stoppet vi på enda en nedlagt bensinstasjon som også har fått et nytt liv. Noen koselige damer har gjort om bensinstasjonen til et "Gate Kjøkken" for der veifarende kan få forfriskninger. Og stedet heter 4 Woman on the route, - hvorfor ikke fletallsformen wemen vites ikke. Her tar vi kaffepause. Uten for hos "damene" står en gammel kranbil og den har visstnoks stått der i årtier. Denne bilen er selve ideen til tegnefilmen "Cars" som både unge og gamle er blitt glad i. I hvert fall elsker mine barnebarn filmen og ser den gjerne gang på gang. Altså er det herfra filmen på mange måter kommer fra. Videre herfra må vi selvfølgelig innom et MC-museum og bikeshop. Som jeg har antydet tidligere har Tine forberedet seg lenge til turen. Blant annet kjøpte hun en hjelm i Italia for leneg siden med tanke på turen til Uniten. I løpet av turen gjennom Missouri skilte hjelmens innmat seg fra utmaten. Så da var det bare å kjøpe seg en ny.
Så durer vi gjennom Miami (altså ikke den i Florida) og videre mot Vinita for lunsj.
Fra Kansas durer vi inn i Oklahoma og selvfølgelig må vi innom Harley-sjappa i Tulsa. Her havner vi rett inn i et stort motorshow med masse røyk, støy og folk. Jakka til Tine var beregnet på norske kjølige forhold. På grunn av heten var vurderingen enten å droppe sikkerheten for å få en mer behagelig bekledning eller å kjøpe en luftig jakke. Hun valgte det siste. Tror vi kommer til ø besøke alle Harley-sjappene på routen.
På den tredje etappen møtte vi heten. Stort sett over 40 hele dagen. Godt å ha en følgebil med isboks. Halstørkle lagt og et tynt hodeplagg fra isvannet hjelper godt. Bassenget ved aankomst i Strod føltes herlig med iskald pils fra kjøleboksen i bilen.
Med vennlig hilsen
Tine og Magnar fra Stroud Oklahoma.
