Drømmen om Amerika
Bli med på turen på vår reiseblogg
Torsdag 18. august 2011
En reiseblogg fra Route66, 28. juli - 12. august 2011
I løpet av 11 dager har vi kjørt 4400 km på tvers av det amerikanske kontinenetet på en stor Harley Davidson motorsykkel. I tillegg til kjøredagene har vi også hatt et 1 - 2 dager i storbyene Chicago og Los Angeles. Den historiske Route66 går gjennom 8 stater, men vi har også tatt en om omvei innom den 9. staten Nevada for å besøke Las Vegas.
I dagene etter at vi kom hjem har vi sortert inntrykk og opplevelser. Det sterkeste inntrykket er å ha gjort reisen på en motorsykkel og det er nesten sånn at reisen ikke kan gjøres på en annen måte. Man kan gjerne kjøre bil, men det gir ikke den samme nære relasjonen til de steder du besøker og passerer. Det er noe eget med motorsykkel, - i hvert fall hvis målet er selve reisen og ikke destinasjonen.Det amerikanske kontinentet er enormt. På en gjennomreise i løpet av 11 dager er det ikke mulig å gjøre et "dypdykk" i alt som er å se og oppleve. Likevel har vi sett og opplevd masse og vi har sett USA, i hvert fall så mye mer enn bare å besøke et enkelt sted som man ofte gjør på en ferietur. Les gjerne artiklene og se bildene fra de enkelte etappene.
Vi var en gruppe på 14 motorsykler. Det i seg selv kunne gjøre et mektig inntrykk når vi på 14 Harleyer dundra inn i en amerikansk småby to og to sykler ved siden av hverandre gjennom bygatene. Vi var 3 sykler med ledsager i passasjersete samt 2 guider i følgebilen, - til sammen en gruppe på 19 mennesker.Det å reise mange ukjente mennesker i en gruppe er i seg selv et eksperiement. Men etter hvert ble vi veldig godt kjent med hverandre og det ble en særdeles fin og sammensveiset gjeng. Motorsykkelbakgrunn og kjøreferdigheter varierte, men alle var hensynsfulle, hjelpsomme og tok ansvar når det ble en utfordring.
Dette er ikke en ferie med "hæla i taket" hver kveld. Vi var gejrne oppe før kl. 6 om morgenen og satt på sykkelen kl. 7. Dagsøktene på de lange samt på gejennomsnittsetappene er fysisk utfordrende og det er stort sett veldig varmt på sommertid. Underveis stoppet vi med jevne mellomrom for bensinfylling, blæredrenering og lunsj. Vi hadde også daglig minst to stopp underveis for å titte på severdigheter. Derfor kunne det gjerne bli 12 timer daglig på landeveien. Alkoholkonsumet begrenset seg til en ølboks eller to når vi var fremme for dagen og gjerne en øl eller et glass vin til middag. Og så var det rett i seng.
Våre hovedguide Janne og hans samboer Mona som hjelpeguide i arrangørfirmaet http://www.route66usa.info/ gjorde en eksellent jobb og guidet oss trygt i 4400 km. Hvis man skulle kalge på noe så måtte det være at hastigheten på interstaten inn til storbyene kunne kanskje ha vært dempet litt. Kjøringen på interstate på de lange mellomstrekkene var ikke noe problem selv i høy hastighet. Men når man nærmet seg storbyene der det ble både 4 og 5 felt i hver retning med stor trafikk og hyppige filskifter fra medtrafikanter på 4 hjul, kunne det bli utfordrende i høy hastighet. Spesielt synes vi det er mer aggressivt i Texas, for eksempel inn til Amarillo. Ellers er amerikanerne veldig hensynfulle til oss i forhold til på to hjul.
Den første kjøredagen var det mye spenning som skulle utløses for oss to på sykkelen. Men slappet fort av og allerede etter den første pausen kom kameraet frem i baksetet. Tine har tatt masse fine kjørebilder og av landsskapet vi dundra fordi. Hun har også tatt timesvis med film som vi håper å få få redigert og lagt ut. Baksetet på Harleyen er nesten som en stressles. Det hendte til og med at Tine duppet av der bak et par ganger og det gjør man ikke hvis man er utrygg.
Om vi anbefaler turen? Ja, veldig. Vi har allerde en uke etter at vi kom hjem begynt å tenke på nye turer på to hjul. New Orleans - Nashville - Washington - Chicago er fristende. Likeså Sør Afrika eller New Zealand. Kommer tid, kommer råd.
Bli med på turen på vår reiseblogg
Los Angeles, California - målet er nådd
Kjøredag 11 - 440 km
8. aug. 2011. Las Vegas, Nevada, - Los Angeles, California
Klinkk på bildet nedenfor for å komme til bildealbumet fra etappen.
Vi er kommet til Los Angeles, California. Ingen uhell bortsett fra en punktering. Målet er nådd noe som betyr et mål mindre, men det betyr ikke at det er tapt. I dag er det litt for tidlig å komme med en endelig summering. Tine og jeg trenger først en 'debriefing' for å sortere inntrykk og opplevelser. Senere skal vi utfylle bloggen litt mer, sortere bilder og lage bildetekster. Vi har også ca 10 timer film som for det meste er "skutt" av Tine fra baksetet på Harley'en. Fantastisk flott kjørefilm mye av det, pluss annet vi har tatt opp underveis. Men en liten summering vil vi komme med: "Reisen har vært en drøm".
Alle satt på sykkelen presis kl 05:30 i Las Vegas.
Ut av Las Vegas i grålysningen. Artig å kjøre hele "Stripa" i Las Vegas der vi kvelden før gikk i folkehavet. (Vi skal senere lagen en blogg om Las Vegas). En liten nedtur fordi at filmkameraet lå i sykkelkofferten for dette ville blitt en fin film. Temperaturen ved starten var utrolige 30 grader. Vi kjørt ikke inn i soloppgangen, men vi kjørt fra soloppgangen for sola kom opp bak oss et sted. Fint morgenlys der vi kunne følge våre egne lange skygger på veien. Et siste stopp rett utenfor byen for å ta farvel og et fellesbilde under skiltet "Welcome to Las Vegas" til tross for at vi forlot. Og så bar det ut i ørkenen. Med morgensolen kom også vinden som vi har hatt mye av de par tre siste kjøredagene. En ganske kraftig sidevind som til tider er utfordrende på Interstaten (motorveien) der hastigheten er høyere enn på Route66. Idag fikk vi bare en liten bit av routen for Las Vegas er en omvei utenom. Vi kommer inn på routen sånn midtveise, men den er kun kjørbar et lite stykke. Resten går på Interstate.
Etappen Las Vegas - LA er en transportetappe der det er lite å se og oppleve. Vi forlater staten Nevada og dundrer inn i California. Dette er et øde område og for det meste ørken. Her ligger Mojave-ørkenen og dette må være "Stedet Gud glemte". Mojave er nesten like stort som Finnmark og dekker 65 000 kv.km. Det var her amerikanske styrker trente før krigen i Afrika under 2. verdenskrig. Trusselen om å bli sendt tilbake til Mojave var kanskje det som gjorde susen og tyskerne ble slått i Afrika.
Ved et stopp fikk vi se en vannspeiling, - akkurat som om det var en liten innsjø der ute. I motlys med "innsjøen" langt der ute fikk jeg assisiasjoner til "Stor Illas " på Laksefjordvidda, - et berømt multebærområdet.
Calico "Ghost Town"
Foruten de korte pausene for å strekke føttene, blæredrenering og lunsjen i Barstow, hadde vi kun et stopp av en viss varighet i Calico. Dette er en gammel gruveby. I 1875 ble det funnet sølv her og det vokste opp et gruvesamfunn med 1200 innbyggere på det meste. Når sølvet tok slutt, ble byen forlatt og fikk tilnavnet "Ghost Town", - spøkelsesby. På grunn av det tørre klimaet ble veldig mye bevart og nå har ildsjeler restaurert det meste til fordums storhet som en fin turistattrakson.
Bildene våre i dag er for det meste fra Calico, foruten Tine's fine kjørebilder gjennon Mojave.
Målet er nådd - Los Angeles, California
Når vi kommer nedover mot Stillehavet kan vi se "smogen" over Los Amgeles på lang avstand akkurat som en lysebrun tåke. Dette gir tanker om hvor mye en storby forurenser. Dette er bilens hjemland fremfor noen. Heftig kjøring i høy hastighet på Interstaten. Her må man være konsentrert og spesielt følge med de som kommer inn på motorveien fra høyre. Det er gjerne 4 - 6 filer hver vei og den som ferdes her har det travelt. Den aller siste biten tok guiden oss gjennom mindre trafikerte veier slik at vi slapp å trykke på Interstate og i kø inn til LA og gjennom LA sentrum.
Og endelig er vi ved målet: Harley - Davidson, Glendale. Syklene leveres like hele som vi fikk dem i Chicago, dog mer skitne etter 4200 km yvers av et et helt kontinent. Vi klarte det. I lang tid før reisen har Tine ofte trøstet seg selv med at det kanskje kunne være mulig å sitte på med følgebilen hvis det ble for vanskelig. Men Tine har hatt sin plass i passasjersetet hver eneste miles fra Chicago til LA og hun har ikke klaget en eneste gang. Hun har vært med på utfordrende kjøring opp til Sandia Peak og hun har vært med på heftig kjøring på Interstate. Vi har opplevd intens hete og kaldt regn med hagl. Jeg tror jenta har sprengt mange grenser i løpet av turen. Som fører er jeg veldig glad for at hun ble med.
Som en fin avslutning på en utrolig reise skal vi tilbringe et par dager i LA og blant annet gå på Sunset Boulevard, se Hollywood-åsen med det breømte skiltet, besøke Universal Studios med mer. Og kanskje sprette en champagne før vi drar hjem.
Se på bildene fra denne etappen
Med vennlig hilsen
Tine og Magnar, Los Angeles - California.
